Vi blir aldri lei av vårt motto: åndsverkloven dreper kreativiteten. Disse tre ordene forklarer hva vi kjemper for. Hvorfor vi gjør det vi gjør. Disse ordene er selve fokuset vårt. Åndsverkloven dreper kreativiteten. Det er fakta, og utallige studier har vist at det er umulig å si noe annet. Selve prinsippet med opphavsrettigheter er såpass latterlig at man nesten kan le, om det ikke var tårer som kom først. Hvorfor i all verden skal du ha betalt i all evighet for noe du pønsket ut? Hvorfor skal vi mennesker betale for noe som ble oppfunnet for lenge siden? Til slutt kommer det store spørsmålet – hvem er disse menneskene som tror at hele verden skylder dem penger? Ekte oppfinnere, smarte mennesker som pønsker ut nye ting fordi de brenner for det, vil aldri ta i bruk en slik idiotisk lov. Ekte oppfinnere gjør ting fordi de kan, ikke fordi de vil presse mennesker for penger. Thomas Edison jobbet ikke med lyspærer fordi han ville bli millionær. Nikola Tesla viet ikke livet sitt til strøm og energi fordi han mente at alle mennesker måtte betale ham for sin fremtid. Åndsverkloven dreper kreativiteten, og det finnes ingen større hindre for menneskehetens utvikling enn denne motstridende loven.
20 år med stagnasjon
La oss se litt bort fra musikkindustrien. Selskap som produserer medisin bruker den samme åndsverkloven for å patentere sine utviklinger i 20 år om gangen. Altså kan ingen andre bruke deres kunnskap i 20 år uten å betale for det. Dermed kan et selskap finne kuren mot kreft, og kreve millioner av kroner per person de helbreder – er dette OK? Er det greit at folk dør fordi de ikke kan betale for kuren? Hvis en av oss finner den samme kuren på egen hånd og vil gi den ut til allmenheten, blir vi saksøkt (sikkert for milliarder av kroner) av disse selskapene – kun fordi de oppfant kuren først. Er dette i orden? Nei, det er helt latterlig. Motbydelig, om vi får si det rett ut. Kreftpasienter blir dermed nødt til å vente i 20 år før kunnskapen blir frigjort. De aller fleste av dem har ikke 20 år.
Åndsverkloven støtter mangelen på talent
Før i tiden var det mye enklere. Hadde du talent for musikk, ville du oppnå store bragder. Hadde du en flott stemme, ville du tjene store penger innen kort tid. Hvorfor? Fordi du jobber, sliter og viser frem det du kan. Du gjør det for deg selv, fordi du liker musikk, men en den naturlige lønnen for strevet er berømmelse, og med berømmelse kommer alltid penger. Når åndsverkloven kom på plass, ble dette prinsippet borte. Falske artister begynte å skape musikk som selger, ikke musikk som høres bra ut. Så lenge de fikk solgt sine skiver, ble de rike – og ingen av dem bryr seg noe særlig om musikken de skaper. Man trenger ikke et talent i det 21. århundret, man trenger kun et internasjonalt plateselskap i ryggen som vil fremme din musikk og knuse all motstand. Man trenger ikke talent for å saksøke alle som laster ned sangene dine “ulovlig”. Man trenger ikke holde konserter når man får penger for hver låt som selges på iTunes. Dermed blir talentene holdt i skyggene. Talentfulle musikere vil nemlig ikke selge seg til plateselskapene. De vil ikke saksøke ungdommer på den andre siden av kloden kun fordi de lastet ned en mp3-fil og hørte på en låt du har lagd. Nei, talentfulle mennesker deler av seg, de blir glade for å høre at folk lytter til deres sanger. Derfor må åndsverkloven slettes, tilintetgjøres. Kun slik vil de ekte talentene vokse frem igjen.